3 suverene metoder til smertelindring

Den første del handlet om, metoder for smertelindring via oppmerksomhet og fokus på ro i kropp og sjel.

De neste tre metodene er mer håndgripelige og fysiske. Det handler om:

A. kroppsholdning,

Kroppsholdning, som er mer enn blott måten du beveger deg på eller hviler på. Her snakkes det like så mye om kroppsbevissthet og kroppsopplevelse. Forkortet (KO & KB) som selve det visuelle utrykk.

Disse to begrepene handler om, hvor bevisst er du på din kropps signaler til deg, for eksempel "Reagerer du på ømhet, kulde eller nummenhet et sted i deg selv"? Lytter du til kroppen din, når den forteller deg at du er tørst eller trøtt osv."? 

Når det gjelder riktig holdning, eksisterer den? Nei nei. Det er bare én riktig holdning og det er den som passer din kroppsbygning best. I alle fall nesten alltid. Noen ganger får vi en ganske personlig og særegen holdning, fordi vi har vondt og tenker, det er nok best å passe på den delen av kroppen. 

Her kan du hjelpe deg selv via økt KB. Slik at du ikke overdriver omsorgen for den delen som gjør vondt. Når du er oppmerksom på bevegelsene dine og bevist prøver å unngå overbeskyttelse, unngår du en halt og humpete gang. En skjev overkropp, som lener seg til siden eller krumm rygg, I hvert fall i svært begrenset grad. 

Nå tenker du kanskje: Det er lett nok å si, er du klar over, hvor smertefullt og belastende det er å føle slik jeg gjør?

Ja - jeg har sett mange kommer haltende nesten krypende til behandling. Og akkurat som dem, får du garantert intet ut av at jeg ber deg rette deg opp,og bruke kroppen din som normalt.

Nei - da vil du sannsynligvis bli irritert, frustrert og motløs, og mener jeg ikke forstår deg. Jeg forstår deg og kan sette meg i din situasjon, men du må først og fremst forstå deg selv og din bakgrunn for dine handlinger. Det er derfor økt kb og ko er en så viktig verktøy, i tillegg til å omprogrammere tankegangen.

B. Søvn 

Søvn et stort og viktig tema for oss alle. Da jeg skrev mitt spesiale, skrev jeg om søvnproblemer og ble klar over hvor mange som ikke klarer å få en hel eller delvis god natts søvn. Søvn er livsviktig og en uunnværlig del av en god livskvalitet. Uten et sunt søvnmønster ligger vi dårlig an, i forhold til en sunn kropp og godt humør.

Det kan være vanskelig å få nok søvn eller god søvn, når smertene raser eller kroppen føles øm og urolig, som om den var full av maur, det fins ingen ro uansett hva du gjør.

Søvnen må aldri nedprioriteres

Det skjer så mange livsviktige prosesser i kropp og hjerne mens du sover. Søvnen er med til å gjendanne balansen i nervesystemet, hormonspeilet og energilageret og mye mer. Søvnen påvirker humøret ditt og dine kognitive evner. 

Denne undersøkelse er fra Danmark, men jeg vet fra min arbeidserfaring i Norge, at det også er gjeldende i Norge

Våre våkne timer vies stor oppmerksomhet, både i helsevesenet vårt og i media, som er fulle av gode råd og anbefalinger om hvordan vi som vanlige borgere bør leve og få mest mulig ut av hverdagen. Dette i forhold til inntak av mat, alkohol, tobakk etc. skadelige stoffer, sykdommer og hvor mye vi bør trene.

Men til tross for at vi sover ca. 1/3 av livene våre finner jeg svært lite informasjon om det "gode" livet om natten. Her mener jeg gode sovevaner og hva gjør du når det gjelder å ha en god natts søvn, ikke minst hva gjør du når natten er preget av søvnforstyrrelser som etter kort tid påvirker vår prestasjon og livskvalitet i hverdagen.

I en bok utgitt av Rockwool Foundation (2011), som er vitenskapelig uavhengig, skriver de at Helsetilsynet har diskutert om man skal publisere retningslinjer for søvnvaner. Dette fordi man har blitt bevisst om sammenhengen mellom søvnkvalitet og helse, samt den subjektive opplevelsen av velvære.

Boken tar for seg en spørreskjemaundersøkelse med et bredt utvalg av den danske befolkningen og deres søvnvaner og deres konsekvenser for arbeidsliv, familie og helse.

Resultatene av studien viste en konsistent forskjell mellom unge og gamle, menn og kvinner. Danskenes søvnlengde varierer også fra hverdagen og i helgene. I tillegg er det en sammenheng mellom alder og søvnvolum.

C. Trening

Trening er den siste av de tre metodene for i dag. Det har knapt gått noen forbi, hvor uendelig sunt det er med trening. Min opplevelse er at mange blir skremt bare av å høre ordet trening. For trening presenteres ofte i dag som noe man skal gjøre så hardt og slitsomt som mulig og gjerne så lenge man kan og lengre enn det også.

Men – jeg sier nei igjen. Det er så mange former for trening og like mange formål og grunner til å trene.

Trening betyr å gjøre noe fysisk regelmessig og utfordre deg selv i jevnt tempo, i styrke, utholdenhet og grenser.

Vi kan trene for å få en flott kropp, vi kan trene for å rehabilitere oss selv og holde livsstilssykdommene utenfor døren. Vi kan trene på å bli i bedre humør og ha noe sosialt med andre.

Derfor er det viktigste å finne den bevegelsesformen som motiverer deg til å fortsette og utfordre deg selv. Motivasjon, glede og godt selskap er med på å trykke på knappen for endorfinutløseren, som sammen med oxytocin etc. er et rent smertestillende middel. 

Fysisk bevegelse er også gull for hjernens velvære. Den norske hjerneforsker Ole Petter Hjelle forteller at hjernen er den som får mest utbytte av fysisk aktivitet og hjernen er helt avhengig av bevegelse, for optimal funksjon.

Når hjernens funksjon styrkes belønnes vi med mindre tankekaos og kan dermed lettere overskue en bevisst mental forandring. Det krever overskudd å gjøre opp med gamle vaner og endre tankesettet, samt forstå kroppens store påvirkning av hjernen tolkning av din helsetilstand. Sakt med andre ord (Å forstå hjernens påvirkning av dine smerter og kroppslige reaksjoner)